Norske artister skjønner ikke Spotify


I det siste har noen norske artister truet med å trekke seg fra musikktjenesten Spotify. Nylig valgte Vamp å trekke seg, og sammenligner Spotify med The Pirate Bay. Jeg mener dette er å være korttenkt.

De fleste har nok fått med seg at man lenge har trengt en såkalt invitasjon, for å få Spotify-bruker med tilgang til ubegrenset musikk. Da får man en gratisversjon med reklame. For de som vil ha mer funksjonalitet og unngå reklame, kan man kjøpe et abonnement for 49,- eller 99,- i måneden.

Dog er ikke lenger denne invitasjons-utgaven tilgjengelig for registrering lenger, men det har kommet en erstatning med navnet Spotify Open. Da er det mye strengere begrensning på hvor mye musikk du kan lytte til i måneden.

Kritikken av Spotify som inntektskilde for artister, baserer seg nemlig på gratis-versjonen, som kun innbringer penger via reklame.

Ja, det stemmer, Vamp – og artister/plateselskap som mener Spotify er en dårlig løsning for å tjene penger på musikken deres – reklameversjonen er ikke like gunstig som at folk kjøper alle CD-ene deres, men så lever vi tross alt i 2010. Folk kjøper ikke CD-er lenger, de lastes ned. Ikke via en nettbutikk med halvgode priser og hastighet, men fra for eksempel The Pirate Bay, som tilbyr det hele lynraskt og gratis. Nei, ikke lovlig. Men hvorfor skal noen bry seg om dét? Sjansen er ekstremt liten for å bli tatt, og løsningen er langt bedre enn kjøp av musikk.

Spotify har uansett allerede begynt å løse problemet med at gratisversjonen er lite innbringende for artister. Ved at nye brukere med gratisabonnement ikke kan lytte såpass mye og har mye mer begrensninger i programmet, er betalingsabonnementene mye mer aktuelle enn de har vært før. Dette er jo en meget enkel strategi Spotify har kjørt; de tilbyr et usedvanlig godt gratistilbudet i starten, for så å kutte ut mer og mer, og gjøre betalingsdelen bedre, når folk har oppdaget tjenesten.

Jeg er på ingen måte noen «uhemmet» fan av Spotify. Etter hvert vil det forhåpentligvis bli én av mange hundre (tusen? millioner?) tilsvarende løsninger – vi har jo allerede fått WiMP, som også er flere hestehoder foran gamle musikktjenester. Jeg bruker bare Spotify som et eksempel fordi de var de første som fikk en fungerende løsning ut til folket, og som allerede har fått et hav av brukere. Vi kan vel være enige om at de har revolusjonert hvordan vi skaffer oss musikk. Ingen tvil.

Så, til poenget mitt. At artister trekker seg fra tjenesten, er korttenkt. Vel, de får ikke summene på linje med CD-salg fra Spotify – enda. Men fortsetter de å ha musikken sin der, vil det hjelpe til å holde tjenesten i gang og gjøre den bedre.

Ja, selvsagt er det en fin måte å «true» Spotify med, hadde det bare vært flere alternativer. Nå står WiMP, slik jeg ser det, som eneste reelle konkurrent. Hadde det vært mange flere, kunne selvsagt artistene velget og vraket, så ville tjenestene med de beste regnestykkene overlevd. Men slik er det ikke enda – la oss heller holde Spotify, WiMP og de andre som er like rundt hjørne i live! Første versjon av oppfinnelse, er som oftest ikke den beste versjonen.

Spotify er ikke noe dere skal passe dere for. Det er det som er redningen deres.

En liten digresjon: Det går rykter om at Apple vil lansere en lignende tjeneste snart. Vil vi forkaste Spotify og la gigantiske Apple styre dette også? Ja, de har ikke monopol nok. La oss droppe de som fant det jeg mener er løsningen på det store fildelingsproblemet. Mye bedre at noen andre skal tjene penger på dette. Kremt.

19. september, 2010

Konverter pt, px, em og prosent

Usikker på hvor mange piksler fonten, målt i punkter, i Photoshop er? Eller hvor mange prosent dine em egentlig er? Her er en tabell som orienterer deg om de ulike forholdene.

Points Pixels Ems Percent
6pt 8px 0,5em 50%
7pt 9px 0,55em 55%
7,5pt 10px 0,625em 62,5%
8pt 11px 0,7em 70%
9pt 12px 0,75em 75%
10pt 13px 0,8em 80%
10,5pt 14px 0,875em 87,5%
11pt 15px 0,95em 95%
12pt 16px 1em 100%
13pt 17px 1,05em 105%
13,5pt 18px 1,125em 112,5%
14pt 19px 1,2em 120%
14,5pt 20px 1,25em 125%
15pt 21px 1,3em 130%
16pt 22px 1,4em 140%
17pt 23px 1,45em 145%
18pt 24px 1,5em 150%
20pt 26px 1,6em 160%
22pt 29px 1,8em 180%
24pt 32px 2em 200%
26pt 35px 2,2em 220%
27pt 36px 2,25em 225%
28pt 37px 2,3em 230%
29pt 38px 2,35em 235%
30pt 40px 2,45em 245%
32pt 42px 2,55em 255%
34pt 45px 2,75em 275%
36pt 48px 3em 300%

Helt korrekt går det selvsagt ikke an å være her, men det er et godt utgangspunkt. Alt er relativt, f.eks. em – bokstavelig talt. Til syvende og sist er det jo alltid viktig at du finjusterer selv, og ikke stoler blindt på noen tabell.

Tabellen er hentet fra eminente ReedDesign.

Det er også delte meninger  om når de ulike «måleenhetene» skal brukes. em skal være best for typo, mens pt kanskje ikke blir brukt så fryktelig mye på nett. Jeg har fått litt følelser for px, men er åpen for killer-argumenter for hva du tenker om ptpxem og %.

Lek deg til alt blir pixel … eller percent? … perfect! :-)

8. september, 2010

Få valgfri font på nett med Cufón

Har du lyst til å bruke hvilken font du vil på nett, uten å bekymre deg for om brukeren har den installert? Cufón er en glimrende, rask og forholdsvis enkel løsning, som lar deg bruke hvilken font du vil i din nettdesign.

Bakgrunn

Å implentere fonter som ikke er «websafe» på nett har alltid vært en liten nøtt for de fleste. Du må gjerne legge inn en font du har installert på maskinen din i font-family, men denne vil bare dukke opp hos de som har den installert. Standard fontutvalg er forskjellig på Windows, Mac og Linux, samt ulike versjoner og distrubusjoner av disse. Altså må du finne på noe annet lurt. Det vil si, noen har selvsagt gjort dette allerede, da.

En – egentlig – solid løsning er @font-face. Dessverre har ikke alle de mest populære nettleserne støtte for denne, så den dropper vi. Løsningen sIFR var ganske hot da den kom, eneste i sitt slag, som den var den gangen. Trenger jeg å si mer enn at den krever Flash? Nei, tenkte meg dét. Siste skrik, etter Cufón, er Google Font Directory, aka Google Webfonts. Uhyre lett implentering gjør den til det mest attraktive i dag, etter min mening, men utvalget er foreløpig litt for tynt at jeg omtaler den som et reelt alternativ til Cufón.

Hvordan ta i bruk Cufón

Så til saken. La oss komme i gang med Simo Kinnunens fantastiske Cufón.

  1. Last ned selve Cufón-filen (en JS-fil) herfra.
  2. Hvilken font vil du bruke? Finn denne i font-mappen på maskinen din og kopier den til skrivebordet eller en annen midlertidig plass.
  3. Gå til Cufón Generator. Her blar du igjennom og finner fram font-filen(e) du vil bruke.
  4. Under Include the following glyphs er det viktig at du ikke er lat og haker av All. Dette vil gi filen mer informasjon enn den trenger, og dermed gjøre den større og tyngre enn den trenger – og bør – være. Bestem selvsagt etter ditt bruk, og husk å legge inn støtte for ÆØÅ. Jeg velger å gjøre følgende:
    Som du ser har jeg fylt inn æ ø å Æ Ø Å ò ó é i det nederste feltet. (Sånn, da kan du få lov til å kopiere det, i stedet for å skrive av bildet. Er jeg ikke raus?)
  5. Under Security kan du velge å begrense tilgangen til filen på et eller flere spesifikke domener.
  6. Videre forstår du selv, for så å krysse av at du aksepterer vilkårene for Cufón og klikker Let’s do this!. Lagre filen et sted blant designfilene du husker – hører du?! ;-)
  7. Da er vi nesten framme i fonthimmelen. La oss bare ta en tur innom <head>. Her legger du til følgende:

    <script type=»text/javascript» src=»js/cufon-yui.js»></script>

    <script type=»text/javascript» src=»js/Comic_Sans_MS_400.font.js»></script>
    <script type=»text/javascript»>
    Cufon.replace(‘h1′);
    </script>

    Her velger du altså først filbanene for Cufón- og din font-fil. Deretter velger du i koden hva som skal få æren av å smykke seg i Comic Sans … i dette tilfellet. Som i eksempelet, kan du prøve ut h1 for å se om alt går knirkefritt, før du endrer til det du ønsker.
  8. Utover fonten, som Cufón bestemmer, kan du tilpasse teksten din i CSS, på vanlig måte. For litt mer tricky ting som hover og annen styling, anbefaler jeg deg å lese gjennom Cufón-dokumentasjonen, som forklarer alt dette enda litt mer spesifikt enn jeg har gjort.


For- og bakdeler med Cufón

Pluss:

  • Ordnes på to minutter (om du har gjort det før).
  • Svært kjapp!
  • Fungerer i så og si alle nettlesere.
  • Krever ikke kompliserte språk;
  • En dressert apekatt kan sette det opp.

Minus:

  • Det er ikke mulig å markere tekst.
  • Krever JavaScript.
  • Bruker et lite sekund på å laste – det kunne alltids gått litt raskere.
  • (Vær oppmerksom på at fonten du bruker er lisensiert for nett.)

Lykke til! Bare gi en lyd fra deg i kommentarfeltet om du ikke får det til. Jeg skal ikke kalle deg for en dressert apekatt.

Bare apekatt.

1. september, 2010

Spill av alt med CCCP


Nå, ikke alt. Men har du problemer med å få spilt av lyd og bilde, er kodekpakken CCCP nettopp det du trenger.

Først til dere som er usikker på hvorfor problemer med avspilling av låter, filmer, etc. inntreffer: Det er fordi du trenger ulike kodeker for å spille av formater Windows ikke er så godt kjent med – dermed er en kodekpakke en god løsning, så slipper du å legge til en og en kodek etter hvert.

Det finnes et hav av kodekpakker der ute, blant annet det, i og for seg gode, alternativet K-Lite. Dog er ofte mange av kodekpakkene store, tunge og til tider fullt av annet oksemøkk (som noen forferdelige players eller vanvittig kjekke toolbars du ikke klarer å unngå).

Derfor anbefaler jeg deg CCCP – Combined Community Codec Pack. Kodekpakken er gratis, raskt nedlastet og installert, og tar minimalt med ressurser ved avspilling. Husk å velge No players under installasjonen, hvis du kun ønsker kodekene. Da kan (nesten [med fare for at noen som roter med sære, japanske formater skulle startet på søknaden mot meg her]) alt spilles av i trivielle, men gode Windows Media Player.

Last ned CCCP (for Windows XP–7)

Et skarve, lite tips i hverdagen. Håper det smaker. Ha en fin uke! :)

24. august, 2010